I en undersøkelse gjort blant 5000 norske gutter og jenter i alderen 10-15 år, vil 80 % av jentene endre på kroppen sin. Undersøkelser viser også at halvparten av alle 15årige jenter slanker seg eller ønsker å slanke seg.

Å være misfornøyd med kroppen eller utseende sitt er vel noe alle opplever i stor eller liten grad i løpet av livet. Media gjør ikke saken enklere for folk med bilder, reklamer og filmer av vellykkede og vakre mennesker. Det har blitt satt en norm på hvordan skjønnhet skal fremstilles og hvis man faller utenfor denne normen, som 99 % av verdens befolkning gjør, så føler man det på kroppen.

Det er ikke lett å skulle passe inn uavhengig av hva man gjør, men om man velger en retning/karriere som går på utseende og kropp så må man lære seg å ta imot kritikk uten å la seg knekke.

Jeg har vært så heldig å ha fått jobbet to år som modell, ikke som fashion eller catwalk-modell, for det har jeg verken kropp eller høyde til. Men jeg har fått tatt mange flotte og interessante photoshoots i løpet av disse to årene. Dette har igjen gjort at det titt og ofte dukker opp nye venner på facebook. Blant disse en del fotografer, både seriøse og useriøse. Heldigvis pleier jeg å merke fort hvilken kategori de går under. For en ukes tid siden fikk jeg en venneforespørsel fra en fotograf med utenlandsk navn. Jeg gikk inn og sjekket bildene hans og han var en ekstremt dyktig fotograf, bildene hans var både vakre og elegante. Derfor må jeg si at jeg ble ganske stolt når han roste meg og mine modellbilder. Han sa at han gjerne ønsket å ta en photoshoot med meg en gang og ville ha målene mine. (Noe som er vanlig å bli spurt om)

Da jeg hadde sendt målene mine fikk jeg en hyggelig tilbakemelding om at alt var veldig bra og at han ville ta bilder med meg en dag. Men han påpekte at jeg måtte, som han sa det, ned et par cm i livvidde.

Livvidden? Det er jo det jeg er mest fornøyd på med kroppen min. Hadde han i det hele tatt påpekt at jeg hadde skjeve tenner eller kommentert at rompa mi var for stor, da ville jeg jo ha forstått han. Livvidden min er jo den ene tingen på kroppen min som jeg selv virkelig er fornøyd med. Så jeg gjorde det vi jenter gjør, jeg kvesset klørne og skrev en ganske ærlig melding tilbake til han. Men etterpå fikk jeg litt dårlig samvittighet og tenkte at han faktisk bare gjorde jobben sin. Dette er jo noe jeg frivillig har gått inn i, så jeg burde vel tåle konstruktiv kritikk.

Det er jo slik toppmodellen Tyra Banks sa: ”Vil du være i dette yrket så må du ha hud som en elefant og ikke ta ting personlig”. For det er veldig sjeldent personlig. Derfor gjorde jeg som det samvittighetsfulle menneske jeg er, sendte en hyggelig og tørrpratende melding til min kjære fotograf. Jeg fikk også hyggelige meldinger tilbake. Jeg fikk en invitasjon til å komme ned å ta bilder med denne fotografen et par dager senere i Dubai, men han synes det var veldig synd at jeg hadde en kjæreste for da kunne det ikke bli til noe mer.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at for alt dette bryet var det bare en ting denne mannen egentlig ville, og det var å sjekke meg opp. Man blir vel sikkert flinkere med årene å forstå faresignalene med en gang. Jeg vet jeg har et stykke igjen å gå. En ting er ganske sikkert som jeg skrev til denne småkåte fotografen fra Libanon, ”jeg kommer aldri til å forandre meg og den jeg er for noen”.

Er det ikke bedre å være den du er og ta vare på det som gjør deg annerledes? Burde man ikke alltid beholde selv og særpreget sitt uansett hva man velger å gjøre her i verden? Er det ikke bedre å være vakker og unik enn å bli borte i mengden av like mennesker?

“Cherish forever what makes you unique, ‘cuz you're really a yawn if it goes”
Bette Midler.

Tekst: Rebecca Skåring