Halloween er et engelsk navn på Allehelgensaften, det vil si natta før Allehelgensdag, den katolske minnefesten for helgener og martyrer, og feiringa av denne kvelden. Ifølge engelsk tradisjon feires Halloween 31. oktober, dagen før 1. november, mens Allehelgensdagen eller «helgemess» i Norge er lagt til første søndag i november. Halloween har i vår tid særlig blitt markert i USA der utkledte barn hver høst går fra hus til hus og tigger godteri. I dag er imidlertid skikken blitt utbredt i store deler av den vestlige verden, også i Norge, der verken allehelgensaften eller dagen har vært viktige festdager tidligere. Ordet Halloween stammer fra (All) Hallows Eve eller All Saints Eve , det vil si «alle helliges kveld». I katolsk tradisjon er kvelden før Allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen.
Historikk

Den amerikanske feringa av Halloween stammer fra den katolske allehelgensdag som igjen har trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. I protestantiske land sluttet allehelgensdag etter hvert å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770), men i England ble den katolske festen erstattet av den verdslige Guy Fawkes' Day. I USA fikk feiringen sin moderne form på slutten av 1800-tallet. Noen tradisjoner som hadde overlevd lenge i Irland, kom til USA med irske immigranter. I Sverige fikk skikken et gjennombrudd 1995 og i Norge rundt år 2000, drevet frem av påvirkning fra amerikansk massekultur og kommersielt press.

Den moderne feiringa av Halloween varierer fra land til land, mellom ulike religiøse grupper og i forskjellige miljøer. Amerikanske barn markerer kvelden ved kle seg ut og gå fra hus til hus og tigge godteri under trusselen om å gjøre rampestreker overfor dem som ikke gir. En variasjon av Halloween er Punkie Night, som feires den siste torsdagen i oktober i landsbyen Hinton St. George i provinsen Somerset i England.

For satanister og hekser har Halloween vært feiring av døden og starten på heksenes år. Den markerer starten på død og ødeleggelse som assosiseres med vinteren. På denne tiden er kraften fra underverdenen sluppet fri, og ånder skal være løselatt for å fare rundt på jorden. Denne tiden skal være den gunstigste for å kontakte ånder.
Symboler

«Jack-o'-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er kanskje det fremste symbolet og den vanligste dekorasjonen i forbindelse med Halloween i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til Halloween allerede fra 1866.

«Jack-o'-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er kanskje det fremste symbolet og den vanligste dekorasjonen i forbindelse med Halloween i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til Halloween allerede fra 1866.

I følge tradisjonen er terskelen mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverden nærmest usynlig på Halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med skumle symboler, ofte med referanse til døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. De mest kjente Halloween-skapningene i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, svarte katter, hekser, zombier, demoner og røde smådjevler, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i Halloween-feiringen, særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Sort og orange er blitt typiske Halloween-farver og står for henholdsvis natt og mørke makter samt gresskar og markens grøde.

Den sterke dødssymbolikken i amerikansk Halloween-feiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og blod, er ikke hentet fra de britiske høstfestene, men er inspirert av den katolske allehelgensdagen i Mexico, der den feires som de dødes dag.

Kilde : Wikipedia