Klima har vært et av de mest omtalte temaer i 2007. Det er liten tvil om at det hviler et stort ansvar på deg og meg om Moder Jord skal friskmeldes! Noen er kanskje glad for at det er litt mindre snø rundt oss, men.....

Denne artikkel er gjengitt med tillatelse fra: Great Nature

I de senere år har nordmenn regelmessig blitt minnet på at vi er sårbare for klimaets betydning for våre livsvilkår. Flommer, ras og andre naturkatastrofer som skyldes ekstreme nedbørforhold inntreffer tilsynelatende med økende hyppighet, bl.a. i Trøndelag i månedsskiftet januar/februar 2006. Vinteren og våren 2006 var snørike på Sørlandet og sørlige del av Østlandet, mens resten av landet hadde stort sett normale snøforhold. Høsten har vært preget av høye temperaturer og lite snø i det meste av landet. Det er vanskelig å vite hvilke konklusjoner man kan trekke om utviklingen i fremtiden etter et år med så store variasjoner.

Økende innhold av drivhusgasser fører til at en større andel av energien som stråler ut fra jordoverflaten holdes tilbake i atmosfæren.

Herfra sendes energien i alle retninger, bl.a. tilbake til jorda som igjen fører til høyere temperatur, større fordampning fra landoverflaten og økende fuktighetsinnhold i lufta.

Dette påvirker i sin tur det vi i dagligtale omtaler som været, bl.a. hyppigheten av nedbør og frekvensen av kraftig vind.

Temperaturøkning

Klimaet har svingninger som i tillegg til atmosfærens sammensetning skyldes variasjon i bl.a. stråling fra sola, jordas rotasjon og dens bane rundt sola, fordelingen av hav og kontinenter, sirkulasjon i havet og trykkfelt i atmosfæren.

Ekstreme hendelser som for eksempel intens nedbør med etterfølgende flom og ras har forekommet til alle tider, og det er kunnskap om historiske hendelser som gjør at klimaforskere er tilbakeholdne med å hevde at sjeldne værsituasjoner er et tegn på endringer i klimaet.

Det er imidlertid enklere å studere gjennomsnittlige forhold ved klimaet enn ekstreme hendelser, ganske enkelt fordi de sjeldne hendelsene er færre i antall. FNs klimapanel har ved hjelp av observasjoner fastslått at den globale middeltemperaturen har økt med 0.6 ˚C de siste hundre og de siste ti årene er de varmeste siden 1861.

I tillegg vet man at endringene ikke er jevnt fordelt over jorda eller året, bl.a. er endringene større i nordlige områder enn på lavere breddegrader og større om vinteren enn om sommeren. I de neste hundre år regner man med en temperaturøkning på mellom 1 og 5 ˚C i Norge, samt endringer i nedbør og andre elementer av været. Blant annet vil det sannsynligvis bli mer skyer.

Les resten av denne saken på Great.no